|
|
Gyda er under konstant oppgradering og etterhvert som vi endrer på oppsett og utrustning vil siden bli oppdatert.
Bildegalleri båten Bildegalleri innredning
Start bildefremviseren og trykk så på skjermsymbolet nederst til venstre på menylinja for å få se bildene på full skjerm.
Design: Judel/Vrolijk & Co Yachtdesing
Bygget av: Dubbel& Jesse Yachtwerft Norderney, Tyskland
GENEREL TEKNISK INFO: Typebetegnelse: Nordsee 47 swing Design: Judel/ Vrolijk Bygget av: Dübbel & Jesse, Norderney, Tyskland
Tekniske data: Total lengde: 14,5m Vannlinje lengde: 13,15m Max bredde: 4,3m Dybde: 1,10m til 3,10m. Kjølen er en el./hydraulisk styrt svingkjøl. Topp mastehøyde: 21,5m, nettohøyde mast: 18,5m Totalvekt med fulle tanker ca 19.000kg, hvorav kjølvekten utgjør 4700kg Tank kapasitet: 2000 liter diesel, 600 liter ferskvann, 90 liter septik, dagtank diesel 55 liter
Skrog og dekk: Sjøvannsbestandig aluminium type AL Mg. 4,5 Mn(5083) og AL Mg. Si.1 (6082), med platetykkelser 10mm i baug og kjøl, kjølkasse 15mm, 8mm skrogplater under vannlinjen (opp til 20cm over vannlinjen), 6mm over vannlinjen og dekk, 5 mm i doghouse. Spantavstand: 40cm. Kjølbolt diameter: 18 cm. Isolasjon: 50mm Alveo skumplater
Rigg: Performance Spars mast 18,5m Forstag: 14mm NIROS wire med Reckmanns RS2000 rull. Akterstag:2 x 10mm Overvant: V1:14mm , V2-3-4:12mm Undervant: D1 fremre: 10mm, D1 aktre: 12mm, D2: 10mm, D3: 8mm
Seil: 54m2 Storseil, Quantium Triradial CX P9 Pentex m/ 4 rev, Fullspilet m/ 5 spiler, Harken skinnevogner 63m2 Genua, Quantium Triradial CX P9 Pentex 12m2 Fokk, Ullmann Sail SFD 500 (Strong Fill High Aspect Dacron) 7,5m2 Stormfokk, Ullman Sails, SFD 575 (Strong Fill High Aspect Dacron) Genakker 145m2
UTSTYR & VEDLIKEHOLD:
Vi måtte finne et verksted som vi kunne sette bort det tyngre vedlikeholdet til. Etter litt søken rundt omkring fant vi BKW mekaniske i Valsøyfjorden. De driver bygging og omfattende service og vedlikehold på oppdrettsbåtene i regionen, det meste i aluminium, og folk vi snakket med anbefalte disse. Vi fant oss fort tilrette med servicen som Olav og gutta her står for. De fikset store og små utfordringer nærmest på direkten. Arild og Bjør som vi har mest med å gjøre er dyktige mekanikere og velvilligheten selv. De fikser det meste. Kjempe positiv gjeng..!
2010
Tunellen til baugpropellen klargjort med bulb i forkant for å lede vannstrømmen utenfor tunellåpningen slik at ikke vannstrømmen bremser i bakkant av tunellen. Fordelen med aluminium er at alt sveises på og dermed blir dønn solid. Etterpå sparkles og slipes det hele for at det skal bli like glatt og strømlinjeformet som resten av skroget. Motoren til baugpropellen er plassert fremme i baugrommet hvor det kan forekomme søl av vann via dekksluka. Derfor har vi valgt Sleipners IP type som er innkapslet og dermed vanntett og gnistsikker elektromotor som tåler slikt miljø. At den er helt gnistsikker gjør at vi også kan oppbevare bensinkanner i dette rommet.
Skifte av zimringer og pakninger på BB drev juni 2010.
2011
Så var det duket for vårens vedlikeholds maraton. Først skulle gummibelgene på seildrevene er garantert i 7 år fra Yanmar, og våre var nå nær 11 år. Vi har hørt at mange har hatt sine belger i både 15 og 20 år uten at de har sett antydning til morkning, men vi fant at vi ville ta jobben med å skifte nå. Noe av intensjonen er jo å få 100% kontroll på skuta, og å bli ordentlig kjent og trygg på alt av utstyr og generel teknisk stand. Det ble en stor jobb å få ut girene, siden de må taes helt ut av skroget, og eneste vei ut er via motor rommet. Trange forhold og mye demonteringsarbeid gjorde dette til en prøvelse, men ut kom begge gir og nye belger ble montert. De gamle så, slik som mange andre har erfart, ut som nye, men nå vet vi ihvertfall hva vi har. Siden propellene var demontert fikk de seg en etterlenget polering og skinte etterpå om kapp med sola.
Til vår stor bekymring hadde vi begynt å få stadige feil på sikrings og bryterpanelet. Alle koblinger og kontakter var forseglet med lim for å holde fuktigheten ute. Det fungerte til fulle, men limet var for statisk til å tåle vibrasjonene ombord, så det begynte å sprekke opp og dro med seg ledningene ut av koblinger og kontakter. Etter å ha konsultert en elektriker skjønte vi at det ikke var noen vei utenom, vi måtte skifte til nytt panel.
Retronik i Namsos ble anbefalt, og der var det god service og hjelpsomme folk. I løpet av vinteren designet de et nytt panel, som de igjen anbefalte ble montert av Elmarin i Kristiansund, hvor det også bare var positive folk og god service. Trikkeren fra Elmarin fikk en større utfordring enn han forventet. Det gjorde ikke saken bedre at den ellers så hjelpsomme Chrisitian, elektrikkeren på verftet som bygde Gyda i Tyskland, fortsatt satt på alt av tegninger og papirer til el. anlegget. Disse var det, av ymse årsaker, ikke mulig for oss å få tak i. Det vi alle trodde skulle være en ukes jobb, tok drøyt fire uker. Dette skyldtes riktig nok like mye andre forhold, som at jobben var omfattende, og Elmarin var rause nok til å ta en god del av dette på sin kappe.
Nytt panel montert. Alle kretser har egen bryter/ sikring slik at vi enkelt kan sjekke hvilke forburkere som står på, og evt isolere, dersom det skulle oppstå en feil i en av kursene.
Varmevekslertanken i bakre stuerom ble ubønnhørlig lempet ut siste uka i november. Her sirkulerte kjølevann fra begge motorene slik at de skulle kunne overføre varme til radiatorene inne. Erfaringen viste imidlertid at det ikke ble høy nok temp på vannet slik at varmen inne ble tilstrekkelig, uten at vi måtte fyre ekstra på Webasto varmeren i tillegg. Vi valgte derfor å prioritere mere stueplass, og et enklere varmesystem, så "varmeveksletanken" og noen titalls meter med rør fikk altså marsj ordre.
Nå har Webasto varmeren ene ansvar for å varme radiatorene, noe den gjør meget effektivt. Den ledige plassen i stuerommet passer tilfeldigvis perfekt til to sykler.
2012
Navigasjonsplassen nede ble bygget om vinteren 2012. HF, VHF og satelitt telefon ble integrert i innredningen sammen med backupsystemet med to Furuno GP-33. Når det gjaldt navigasjonsutsyret ble det ble raskt klart at vi hadde lagt vel mange egg i kartplotter kurven. Plotteren ute i cockpit er master i systemet og streiker den vil vi ikke ha hensiktmessige backup system tilgjengelig. Pc'n nede på navplass vil ikke få navigasjons info og vil derfor ikke kunne kjøre MaxSea kartprogrammet med kontinuerlig oppdatering av skutas posisjon. Riktignok kan vi hente ut posisjons angivelse via gps'en i Inmarsat-C modemet, men det blir litt for knotete.
Vi valgte derfor å integrere et nytt uavhengig GPS system, med et Airmar PB200 værstasjon med integrert GPS og rategyro compass. Slik har vi nå fått et eget backup system som lever et liv paralelt med primær systemet. Backup systemet forsyner også DSC funksjonen på VHF og HF stasjonene med posisjons informasjon, i tillegg til at det viser vind og vær informasjon på et eget display nede ved nav plass og ute i cockpit.
I løpet av det siste året har vi registrert at oljen på babord gir igjen har blitt gradvis blass, noe som tyder på at det fortsatt lekket vann inn i giret. Bjørn hos BKW måtte på ny demontere giret, og ved nærmere undersøkelse viser det seg nå at akslingen hadde noen slitasjespor som forårsaket lekasjen. Akslingen ble honet slik at gradene med slitasje forsvant. Nye simringer og pakninger montert og en hel sommer med bruk uten blass olje tyder på at det endelig ble tett.
Damen har også fått nye propellere. Vi slet med dårlige rygge egenskaper på Flex-O-Fold propellene. 20 tonn dame er tungt å flytte på uansett, så foldepropellenes svakhet ved rygging kom tydelig frem når vi skulle buksere inn og ut av trange havner, spesielt om vinden ikke helt spilte på lag.
De nye propellene, Maxprop 4 blade Classic er vridbare og har samme effekt fremover som bakover. Når vi seiler stiller de seg på høykant og bremser derfor ikke seilefarten. Propellene har fire blad og er bygget som en fast propell, slik at de ankommer som ett stykke fra fabrikken. Det gir god styrke og holdbarhet. Pitchen (stigningen) på ropellene kan enkelt justeres en og en grad slik at vi får en optimalt tilpassing til motorene og disse får den mest gunstige arbeidsbelastningen.
Darglow Marine Engineers som leverte propellene anbefalte en stigning på 22 grader, men vi har nå juster opp stigningen til 24 grader. Motorene er oppgitt til 3800 rpm på full gass, noe de såvidt klarte med 22 graders innstillingen på propellene. Vi ønsker å minimalisere drivstofforbruket og har derfor økt stigningen på propellene. Med 24 grader klarer motorene 3600 rpm når begge kjøres for fullt samtidig. Kjører vi bare en synker maks turtall til ca 3400 rpm. I sommer målte vi forbruket på flatt vann og null vind til 5 liter pr time på 2000 rpm når vi gikk på en motor. Det gir oss en fart på 5,5 knop. Dette er den mest økonomiske powersettingen vi bruker når vi går for motor eller motorseiler. Med full tank (2000 liter) gir det oss en toretisk enurance på 2200 Nm for motor, eller sagt med andre ord, 400 timers kontinuerlig drift. Har vi det travelt og kjører begge motorene på 3000 rpm, cruiser vi lett i 9 knop, men da svir vi også av nærmere 20 liter diesel i timen. Desverre må vi bare konstantere at vi ofte må ty til motor når vi seiler nære kysten. Enten er det lite vind, eller så kommer den rett i mot og det er dårlig med rom for å krysse mot vinden.  
Windpilot Pacific PlusII også kalt "John Windpilot Wayne" monteres etter overhaling på fabrikken i Tyskland.
Så lenge vi går for motor bruker vi den alltid like opplagte og arbeidslystne "Robert Simrad" autopilot. Han er en stødig kar som ikke har sviktet oss ennå og sørger for å holde skuta på stør kurs. Denne har stått i båten fra den var ny, og har ikke en altfor moderne elektronikk i seg, snakker ikke med andre (instrumenter), men siden den ikke viser noen svakthetstegn skal den få stå.
Da vi henet båten i Tyskland stod det en høy konsoll ved styreplass i cockpiten med motor instrumenter, kontrollpanel for kjølen og kartplotteren. Dette var laget slik at det i praksis ikke var mulig å komme til kablene og det elektriske systemet, samt at kompasset ikke kunne løftes ut og gi adkomst til styremekanismen i pidestallen. Med kartplotteren bygget oppå motorinstrumentene umuligjorde det service på kompass og styringen i pidestallen. Konsollen var et resultat av at det var klattet på litt her og litt der.
Dette var et prosjekt vi hadde tenkt å bruke litt tid på, men med elektriker Brede fra Elmarin godt i gang ombord var det bare å sette i gang å få ting gjort.
Brede gikk løs på jobben med å merke og kartlegge alt av ledninger som gikk inn til det gamle oppsettet, som etterpå ble demontert.
Som bildene viser var dette en ikke en helt ubetydelig jobb. De gamle ledningene var tredd så trangt at det nesten ikke var mulig å få de ut, men med en god porsjon lirk og lemp, litt rå makt og en solid dose Zalo, fikk vi omsider demontert og frigjort alle ledningene. På et tidspunkt så cockpiten mer ut som en slagmark, og kapteinen gruet for hvordan dette skulle gå.
Brede viste seg imidlertid å ha kontroll og gjorde alle dystre spådommer til skamme.
Arbeidet foregikk mens Gyda lå hos BKW i Valsøyfjorden og bygging av ny konsoll gikk parallelt med andre justeringer og ombygginger ombord.
Det var en møysommelig jobb å skulle koble ledningene fra den gamle konsollen sammen med instrumentene i den nye. Brede hadde stålkontroll, og da han var ferdig og det hele skulle testes første gang, virket alt som det skulle.
Vi er svært godt fornøyd med den nye konsolen som har gitt oss mere orden på instrumentene og ikke minst bedre sikt fremover. Nok et eksempel på hva Arild og gutta hos BKW fikser kjapt og, for dem, enkelt.
En annen positiv effekt er at kompasset med ett ble veldig mye mere nøyaktig. Vi hadde tenkt å sende det til fabrikken hos Cassen & Plath i Tyskland for service, så snart vi kunne få det ut, for det var ikke pålitelig, men det er tydelig at det ble kraftig på virket av strømmen som gikk i kablene opp til plotter og motorinstrumenter. Disse kablene har nå blitt lagt i egne rør litt lengre unna kompasset og det gjorde susen. Hele sommeren 2012 har kompasset vist i tråd med det digitale GPS kompasset med bare noen få graders avvik på gitte kurser.
Slik den gamle konsollen var montert lot det seg ikke gjøre å ta ut kompasset og derved komme til styringa som lå under kompasset. Dette ble det nå en orden på og vi fikk inspisert og smurt opp giret i øvre del av styringen.
Vindgeneratorer har et dårlig rykte når det gjelder støy, men etter at vi skiftet til håndlagde karbonblader ble propellstøyen redusert betydelig.
Hoved bank forbruksstrøm 600ah 24V Nødstrøm batterier
Hoved sikringer og hovedbrytere forbruksstrøm
Nødstrømsbank og forbruksbanken har levd i 6 år og viste klare tegn på slitasje, så vi har skiftet ut alle batteriene. Forbruksbanken består av 12 stk 6V 200Ah AGM batterier, noe som gir samlet kapasitet på 600Ah 24V. Batteriene er levert av Anda Olsen Nødstrømbanken består av 2 stk 12V 180Ah AGM batteri, som er koblet slik at den henter sin ladestrøm via forbruksbanken, men leverer strøm bare til navigasjon og kommunikasjonsutstyret. Med seiling i farvann langt unna sivilisasjonen er det en trygghet å ha en backup løsning dersom en skulle være uheldig å få en kortsluttning i et batteri i forbruksbanken.
En batteriskiller gjør at vi fritt kan velge fra hvilken strømkilde navigasjons og kommunikasjonutstyrert skal hente spenning, og den hindrer tilbakestrømming til forbruksbanken om spenningen der skulle synke. Alle øvrige forbrukere, som kjøleskap, fryser, Webasto varmer, watermaker, lys osv., henter strøm fra forbruksbanken. Dette er utsyr vi kan klare oss for uten, om strømforsyningen skulle svikte, mens navigasjon og ikke minst samband er absolutt nødvendig å opprettholde. Det ble også satt på nye hovedbrytere på både pluss og minus siden ved hovedbanken, samt hovedbryter ved nødstrømbanken slik at skuta kan gjøres helt strømløs om det skulle bli nødvendig.
Motorene har hvert sitt startbatteri med hver sin dynamo, så de lever helt og holdent sitt eget liv i motorrommet.
Dynamoene styres av Mastervolts Apha Pro spenningsregulator. På det viset sikrer vi optimal lading av batteriene når vi går for motor, og vi sparer driftstimer på motor om vi må starte disse for å lade på en lengre seilas.
NAVIGASJON:
Ny kartplotterboks med kontrollene for motorene, den hydrauliske kjølen, baugpropell, Echopilot sonaren, vindusviskerne, og signal hornet. Egen nød utkobling for den elektriske autopiloten sitter sentralt plassert. Fint om en må foreta en rask unnamanøver.
Gyda er godt utstyrt med navigasjons utsyr. Vi er begge over middels interessert i navigasjon og finner moderne hjelpemidler fasinerende å leke med. Vi har valgt å satse mest mulig på en leverandør for å sikre at instrumenter og sensorer spiller mbest mulig sammen. Furno er solid representert i yrkesfiskernes båter, så da tenker vi at det vil duge for oss også. Ombord finnes; Furuno NavNet3D 12" MFD kartplotter med Furuno 4 kw 3D radar, Furuno DFF3 ekkolodd, Furuno Fax 30 Navtex/ værfax og Furuno FA-50 AIS transeiver, Furuno SC 30 GPS kompass, Furuno GP33 gps som backup utenfor Furnuno nettverket, MaxSea Explorer installert på Digital yacht AquaPro navigasjons pc på navplass nede, knyttet til Furuno nettverket, B&G Hydra 2000 seilinstrument med vind info, logg, speed og dybde, Icom M603 DSC VHF m/ fjernbetjening i cockpit , Icom IC-801E HF/ SSB tranceiver. Garmin håndholdt GPS 76.
Backupsystemet henter info fra Airmar 200WX GPS antenne som i tillegg til at det er en integrert værstasjon, også har et tre akset rategyrokompass slik at vi både kan hente styrekompass info og vær info på slaveskjermen. Siden dette er en slaveskjerm, betyr det at det må være en hovedskjerm et annet sted, og den er montert nede på nav plassen. Plasseringen av slaveskjermen inne under styrehustaket gjør det enklere å følge med at kursen holdes når vi styrer med vindroret og været gjør at vi sitter under tak, unna plotterskjerm og kompasset som står ute.
SIKKERHET:
2stk Simrad HT50 håndholdt VHF, 1 stk JOTRON 60S/GPS EPIRB og 1 stk JOTRON 40 GPS MK II EPIRB m/ FB-5 free float festebrakett nødpeilesendere, VIKING Rescyou Pro 4 pers redningsflåte, Signalpistol, signalraketter og signalrøyk. 24V 100w håndholdt lyskaster, 50w LED dykkerlykt. Automatiske elektriske lensepumper med nivåbrytere i hver av de tre adskilte seksjonene ombord. Manuel lensepumpe betjenes fra cockpit. Garannybars på begge sider av masten for øket sikkerhet under seilas. Brannslukkere: 4 x 2 kg skum, 2 x 6 kg Co2 (for motorrom), brannteppe x 2 i salong og bysse, 2 x 2 kg pulver(reserve). 5 stk isolerte redningsdrakter,, 2x Spinlock oppblåsbare flytevester med sele m/ sikerhetsliner, 8 stk Redningsvester, Aktiv radar reflektor.
 
Se video av flåtetest Venstre: Viking RescYou-Pro 4 pers redningsflåte og Tron 40 GPS MK II, GMDSS EPIRB montert med FB5 Float Free brakett. Den har batterikapasitet til mer enn 48 timer i minus 20 kuldegrader. I følge Jotron skal det ikke gå mer enn 3 min (TTFF <3) før den har beregnet og sendt første posisjon etter at den er aktivert. Høyre: VIKING RescYou redningsflåte ble anskaffet i vinter etter at den forrige flåten vi hadde utløpt på dato og vi ønsket en som var laget for tøffere klima og arktiske forhold.
Test av redningsdraktene ombord.
Venstre: 55 kg's SPADE anker på baugrulla. Ankeret er levert av Finisterra. Spade kommer godt ut av de i sammenligninger som har blitt gjort med andre anker. I tillegg har vi ett originale BRUCE anker på 30 kg og ett Spade anker på 35 kg til ekstra utlegg. For å legge ut disse har vi 10m 13mm galvanisert kjetting og 100m 8 tonns web bånd på EasyRoll. Høyre: Lewmar Ocean-3, 2000W vinsj, med 60 m 13mm rustfri kjetting.
Gutta hos BKW er utrolig positive, og små skavanker eller justering av nytt og gamelt deksutstyr er ingen sak der i gården. I stedet for å bestille rustfri låsbeslag til ankerkjettingen fra USA, noe som er både dyrt og tidkrevnde, leverte jeg et bilde av hva jeg ønsket til Arild, og vips så hadde han laget et i aluminium og sveiset det på plass på dekket. Dette er jo det geniale med aluminiumsbåt. Dekksutsyr kan lages på mål, og sveiset fast blir det solid som fjell.
Om vi skulle komme ut for vind over 25-30 knop har vi en plan for reving og redusering av seilarealet. Øker vinden ut over dette er det stormfokk eller stormseil som gjelder, og vi vil før eller siden bli tvunget til å seile med vinden. På havet gjelder det da å holde farten ned slik at en ikke begynner å surfe avgårde ned bølgedalene i stor fart og "tryner" baugen inn i den møtende bølgedalen. For å bremse på farten planlegger vi å henge ut Seabrake GP48L drivaker m/ ca 60m 18mm line, eller dersom det ikke er nok det store (lange) Jordan series drouge som festes i festebraketter som er sveiset til skroget helt ute i borde på hver side akter med 2 x 10 tonns sertifiserte sjakler. Drouget har 156 "cones" eller små kjegle skjermer festet på rekke og rad etter hverandre til et 110m langt 25mm polyester tau. Med dette på slep vil ikke farten fremover bli mer enn et par knop og store brytende sjøer vil bryte under oss, og ikke over. Les en erfaring som andre har gjort med dette her.
Som landfortøyning har vi 2 x 100m 12mm Dyneema med en bruddstyrke på 4,5 tonn på Easyroll taurulle
Vi oppdaget at det lekket hydrulikk olje ned langs kjølen fra oppunder der kjølen er festet, og den seg ned etter hvert som krana løftet damen av bakken.
Her var noe alvorlig feil...
Damen ble pent satt ned igjen og lokket på den vanntette kjølkassa måtte åpnes, for det var ingen lekasje å se fra slangekoblingen som gikk fra hydraulikslangen og inn i kassa. Ganske riktig, der var synderen, en slange hadde sprukket i innfestingen. Snakk om hell i uhell...! Nå lå dama allerede på land når feilen oppstod, og ny slange kunne skaffes neste dag. Kjølkassa ble åpnet for første gang og vi fikk inspisert at alt var i orden med festene til løftesylinderen og ingen ting tydet på at det står vann opp rommet over kjølen, selv om det er en ekstra betryggelse at lokket er vanntet. Fornøyd kunne vi, en dag forsinket sette damen på vannet
2012 Året kommer til å stå som ombyggingens og endringens år. Vi flytter fra midtnorge til Troms og i den forbindelse så har vi besluttet å gjennomføre alle endringene som vi egentlig hadde tenkt å ta i løpet av de neste 2-3 årene. Vi har vært godt tilfreds med arbeidet som BKW og Elmarin har gjort for oss tidligere, så derfor er det betryggende å kunne la de ta jobben med de endringene som skulle gjøres.
Snekkerarbeidet kom etterhvert i gang. I forbindelse med ombyggingen av navigasjonsplassen så kom også behovet for å gjøre en sårbarhetsanalyse. Hva gjør vi dersom det ene eller det andre svikter....?
Arild bygde konsoll mens et par av de andre gutta bøyde rør og sveiset ny rekke akterut. Wire rekka viste tegn på slitasje og var moden for utskifting så vi valgte like godt å få gjort den nye med faste rør. Dette er solid bygget og gir bedre sikkerhet om en må på dekk i grov sjø. Vi har også i bakhodet at vi kan komme til å montere rammer for å henge solcellepaneler her etterhvert.
Da skuta ble landsatt for den årlige vårpussen fikk vi montert en sonar, Echopilot, slik at vi sikrere kan navigere i grunne farvann med dårlig kart dekning slik en blant annet kan finne på Svalbard. Skrogtykkelsen i bunnen ble bekreftet til å være 10mm solid aluminium. Denne gangen ble krana rigget slik at skuta kunne heises så høyt at kjølen kunne senkes helt ned. Dermed fikk også den seg en ordentlig gjennomgang med grunning og bunnstoff.
|
LINKER:
-ANKER/ ANKERVINSJER-
-AUTOPILOT-
-BAUGPROPEL-
-SYREFASTE BESLAG-
-ELEKTRO-
-EPIRB-
-FORTØYNING-
-FORSIKRING-
-LITTERATUR/ KART-
-MOTOR-
-NAVIGASJON-
-PROPELLER-
-SEIL/ RIGG UTSTYR-
-SIKKERHET-
-SLEPEGENERATOR-
-SKROG/ DEKK-
-VINDROR-
-VARME-
-VINDGENERATOR-
-VVS-
-WATERMAKER- |
Vi har nå to sommre med hhv 5 og 6 uker sammenhengende opphold ombord og vi ser at det bør være godt mulig å klare seg uten å installere en egen diesel generator. En slik generator ville utvilsomt gjort livet bekymringsløst hva gjelder strømforbruk, men i tillegg til kostnaden med anskaffelse, har den sitt forbruk av drivstoff og krever jevnlig vedlikehold som igjen vil øke de løpende driftutsutgiftene. Vi ønsker å holde disse kostnadene så lave som mulig, så vi valgte i stedet å oppgradere dynamoene på hovedmotorene. De gamle 
Vi har også installert en 
