Rescue & Safety

Safety

Årlig sjekk av flytevestene.

Vi har begge Ocean Signal MOB 1 AIS sart montert på vestene. Dette gir oss en fair mulighet til å bli funnet, om en skulle være så uheldig å falle over bord under seilas. I tillegg til at den er en AIS SART, så har den også den fungsjonen at den aktiverer DSC funksjonen på VHF radioen. Dermed får den ombord et varsel, via alarmen på VHF´en om at et individuelt DSC er mottat, og i displayet på VHF radioen står det at det er en MOB1 sender som har aktivert oppkallet.

Hammar automatisk utløser. Det fine med denne type automatisk utløser er at den trenger ca 10 cm vanntrykk for å løse ut. Det betyr at den ikke løser ut utilsiktet dersom en seiler i hardt vær med mye sprut fra sjøen.

Ocean Signal MOB1 montert og armert slik at når vesten blåser seg opp, og etter 15 sekunder vil den automatisk sende den første alarmen til alle AIS mottaker innefor rekkevidde. Den har innebygget GPS, og det tar bare 30 sekunder fra den aktiveres til den har sendt den første posisjonen. Deretter sender den flere posisjonsoppdateringer pr minutt

Slik vises ikonet på vår Furuno plotter når AIS SART er aktivert, riktig nok i test modus. Jeg stod borte på nabobrygga da jeg utløste testen, og ikonet fremkommer på nøyaktig det stedet der jeg stod.


VIKING RESCYOU 4 redningsflåte. Vi er skjelden fler enn 4 personer ombord, så derfor ikke en større flåte. Mange gjør den "feilen" å velge flåter i største laget. Det kan bli svært så ubehagelig om man må entre flåta i grov sjø, og er færre personer enn den er beregent på. Førts og fremst så er den mer utsatt for å blåse rundt fordi den ikke har nok ballast i forhold til arealet, dernest at de ombord vil bli kastet rundt omkring inne i flåten fordi det for god plass.

Både redningsflåta og EPIRB`en har automatiske hydrostatiske utløsere, men måtte de aldri komme til anvendelse, som resten av nødutstyret.


Det er en betryggelse å vite at om man må forlate skuta brått og brutalt for eksempl ved en kollisjon med et større fartøy, og skuta er på tur ned, så vil flåta automatsik frigjøres og flyte opp. Det samme gjelder også for EPIRBEN.

Festemekanismen for flåta er enkel å løse ut med bare fingrene så en ikke lenger trenger kniv for å skjære den løs om man ønsker å frigjøre den manuelt.

Det er nå 4 år siden vi anskaffet redningsflåta og dermed tid for resertifisering. Mange lar flåtene leve sitt eget liv i 10 og flere år uten at de får sitt ettersyn. Forhåpentligvis virker de som de skal den dagen de får bruk for den. Vi synes ikke det er her vi skal spare penger, så vi tok med flåta til Lindrup Martinsen i Tromsø og her utførte Espen Karlsen en full gjenomgang og resertifisering.

Flåta ble åpnet trinn for trinn, og blåst opp med trykkluft fre en ekstern kompressor. Alt innhold ble sjekket og byttet ut ettersom dato overskridelser ble funnet. Flåten ble lekasjetestet og gassflasken sjekket at den inneholdt riktig mengde gass, som er en blanding bestående av 1,57 kg Co2 og 0,1kg Nitrogen. Veldig nyttig å få følge

prosessen slik at en vet hva som er om bord, hvor og hvordan det er pakket.

Som alle andre har også vi en plan for å håndtere mye vær. Øker vinden ut over det vi kan håndtere med stormfokk og 4 rev i storseilet, kan bli tvunget til å holde farten ned slik at en ikke begynner å surfe avgårde ned bølgedalene i stor fart, og "tryner" baugen inn i den møtende bølgedalen.

For å bremse på farten planlegger vi å henge ut Seabrake GP48L drivaker m/ ca 60m 18mm line, eller dersom det ikke er nok det store (lange) Jordan series drouge som festes i festebraketter som er sveiset til skroget helt ute i borde på hver side akter med 2 x 10 tonns sertifiserte sjakler. Drouget har 156 "cones" eller små kjegle skjermer festet på rekke og rad etter hverandre til et 110m langt 25mm polyester tau. Med dette på slep vil ikke farten fremover bli mer enn et par knop og store brytende sjøer vil bryte under oss, og ikke over.

Les en erfaring som andre har gjort med dette her.