2014

Selv om prisen er ganske høy for et slik ferdigbygget system, er fordelen med god flow og kompakt montering åpenbare. En annen stor fordel med dette systemet er at pumpa er mye mer stillegående, enn det gamle. Videre så kan vi nå bruke samme type Racor filterinnsats på hele systemet. Racor er godt representert over hele verden.

 

Vår gamle slepegenerator levde ikke helt opp til våre krav. Vi prøver så langt det er mulig å unngå å installere dieselgenerator, men med dagens navigasjon og kommunikasjonsutstyr, samt kjøleskap, lys og oppvarming kreves det mye strøm. Vi fant derfor tiden moden for å skaffe en ny type slepegenerator som er utviklet av Watt&Sea for de som driver kappseilas jorda rundt.

Cruising utgaven som vi har, er en veldig hendig sak, sammenlignet med den gamle, og leverer mye mer strøm. Vår type er oppgitt til å skulle kunne levere hele 24 Ah 24V, men det krever solid båtfart.

I reklamen hevdes det at den skal begynne å levere allerede ved 2 knop, og det stemmer sikkert, men vår erfaring så langt er at en må over 5-6 knop før det virkelig begynner å monne.

 

Funksjonen med at den vippes ut av, eller ned i vannet, gjør den er veldig enkel å operere, men en er helt avhengig at et taljesystem med liner for dette, da det kreves mye kraft for å få den ned i vannet under fart. Vi fikk laget en festebrakett som er sveiset fast akter, og med en enkel festemekanisme kan hele generatoren taes vekk og stues om bord. Veldig praktisk å få den unna veien når den ikke er i bruk, og ikke minst ute av syne for de som ikke ser forskjell på ditt og mitt.

Oppjusteringer, endringer og vedlikehold

av utstyr og skute 2014:

I løpet av vinteren var det dieselsystemet som ble nøye ettergått.

Vi har en stund hatt en mistanke om at sirkulasjonsystemet som skulle sørge for ren og filtrert diesel på hovetanken, ikke helt leverte slik det var meningen. Det virket som diesel flow´en var i minste laget, og ganske snart ble det klart at systemet ikke klarte mer enn ca 50 liter i timen. Med 2000 liter på tanken ville det altså ta 40 timer kontinuerlig drift for å ha filtrert hele tankinnholdet. Det ville nok holdt til et anlegg som stod i ro på land, men når vi seiler i ruskevær så vil partikler og kondensvann hvirvles opp og skvalpe rundt i dieseltanken. Da er det viktig at vi har et system som er dimensjonert for å kunne ta unna det som måtte være av slikt.

Dessuten måtte jeg få ordnet en åpenbar svaket med at den manuelle håndpumpa som henter diesel til dagtanken om sirkulasjonspumpa streiker, og fyller kanner til Tylors diesel ovnen i salongen, hentet diesel direkte fra hovedtanken uten at den ble filtrert.

 

En stund vurderte vi å bygge et nytt system selv, men KTI systems i USA, har fått mange gode tilbakemeldinger fra langtuseilere på de systemene de bygger, så etter litt spekulering ble et FilterBoss FPM 60 ble bestilt fra USA.

 

 

FilterBoss FPM 60 er enkelt å montere siden det hele kommer ferdig montert i ett stykke, og er veldig kompakt bygget.

 

Pumpa leverer 60 us gallon i timen, forutsatt minimum 10mm rørdimensjon.

Det gir ca 240 liter i timen. Jeg fant snart ut at dette ikke var tilfelle hos oss, og skjønte at det nok var flere "flaskehalser" i rørsystemet. Etter en del feilsøking endte jeg opp med å legge ny 12mm returslange fra pumpa tilbake til dieseltanken. Videre omgikk jeg en innsnevring i en enveisventil og vips så var hele systemet åpent og målingene viser at det sirkulerer knapt 300 l i timen.

 

Det var også interessant å registrere at strømforbruket på pumpa gikk kraftig ned, så det var åpenbart at det var innsnevringer i systemet den måtte jobbe mot.

 

Treveiskranen (gul) styrer returen fra sirkualsjonsystemet og om dielsen går tilbake i hovedtanken eller fyller dagtanken.

Dagtanken er fortsatt ren og fin innvendig ett år etter at den sist

ble rengjort og inspisert. Her ser en tydelig tappe juret hvor evt.

forurensinger synker ned.

Dieseltilførselen til Webasoen var montert feil fra verkstedet i Tyskland, men det tok oss noe tid å finne ut det. De hadde lurt et inn et uttak på samme linje som diesletilførselen til BB motor, noe som medførte at motoren "stjal" diesel fra Webastoen når den startet og dermed stoppet Webastoen. Dersom BB motor gikk før en staret Webstoen, ja da fyrte Webastoen som normalt. Vel, nå var feilen oppdaget, og Webastoen fikk et eget opplegg for dieselforsyning direkte fra dagtanken.

Frisk og fin diesel strømmer inn i dagtanken fra sirkuslasjonsystemet. Til høyre; Teknisk rom babord side med Webasto, trykkutjevner for det varme vannet i radiotorene, dagtank med manuel pumpe og sirkuasjonsystemet.

 

En kollega som har vært på langtur hadde en Parasilor til salgs. Det spesielle med dette seilet er at det har en vinge på tvers i hele seilets bredde som bidrar til å både stabilisere seilet under ujevn svak vind, og slipper igjennom overflødig vind ved sterkere vindkast. I tillegg kan det seiles platt lens (vinden rett bakfra) i tilleg til at det ikke trenger å jibbes over fra side til side om man ønsker å skifte kurs.

 

Vi har en genakker som er grei å bruke om det ikke blåser for hardt, men i litt vind er det mye duk å håndtere når vi må slå. Vi har derfor sett etter et alternativ, og nå dukket det opp.

Prisen for en ny Parasailor passer ikke inn i våre økonomiske rammer på en god stund, da det er en del andre ting som står på "må ha" lista, men tilbudet vi nå fikk kunne vi bare ikke si nei til.

 

Seilet kom flysendt fra Australia og vi var spente på tilstanden.

 

Da vi fikk pakket det ut kunne vi se at selgeren hadde sine ord i behold og at seilet var i god stand.

Alle lukene om bord bærer preg av at de har vært utsatt for sterkt sollys. Acrylet i lukene er svært motstansdyktig mot slag, men krakelerer dessverre i sollys. Nå var de blitt så matte at det ikke lenger var mulig å se ordentlig igjennom dem.

 

Tre av lukene kunne vi skaffe erstattning for fra Seateach i England, men de tre siste var gått ut av produksjon og Lewmar hadde ikke deler på lager.

 

Nenset Glassverksted ble redningen. De fikk tilsendt et av de gamle vinduene som mal, og laget ny "innmat" i de tre siste.

 

Endringen var formidabel...

Monteringen om bord var relativ enkel. Generatoren leverer trefase strøm som i omformeren omgjøres til 24V DC. Vi bestilte med en vanntett kontakt for gjennomføringen av kabelen som kommer fra generatoren. Denne gjør det trygt og enekelt og montere/ demontere generatoren.

Omformeren tar litt plass (som en skoeske), og skal monteres tørt og helst så nærme forbruksbatteriene som mulig, eller en må sørge for tilstrekkelig kabling.

En av de erfaringene vi har gjort oss er at behovet for å laste ned informasjon om vær og is i form av grib filer og iskart øker ettersom en beveger seg vekk fra de normalt trafikerte havområdene. På nordsiden av Svalbrad er det minimal skipstrafikk. Det gjør at det ikke er VHF dekning der og radioen (Ingøysenderen, AM 153 Mhz) som i gamle dager sendte detaljerte værvarsel, sender nå stort sett (NRK1) bare liste pop og annet fjas.

 

Værmeldingene fra Bjørnøya og Hopen meteo som vi to ganger i døgnet kan høre på HF radioen, duger godt til overfarten hvor en trenger det store bildet, men for lokale varsel fra YR og iskart må en ha utstyr for å laste ned fra nettet. Videre har vi alltid savnet muligheten til å kunne dele opplevelsene med familien og venner med bilder. Derfor anskaffet vi IridiumPilot satelittkommuniksasjon. Her er hastigheten oppgitt til 128 kbs, i motsetning til vanlig satelittelefon hvor hastigehetne er ca 7 kbs. Det er også mulig å ha inntil 3 telefonlinjer integrert i systemet.

 

Utfordringen med utstyret er utvilsomt prisen. Det er fortsatt svært dyrt i bruk, med ca kr 90,- pr MB..! så her er det ikke snakk om surfing på nettet. Vi har valgt ut dedikerte sider med den informasjon som vi trenger, og ellers bruker vi det fabelaktige SailMail til daglig mailkontakt.

En annen viktig sak var å få satt på lengdemerker på ankerkjettingen. Vi må ha kontroll på hvor mye kjetting som til enhver tid er ute. Med 120m kjetting ville det lett bli mange forskjellige merkekombinasjoner, når vi skal merke hver 10 meter, så vi besluttet å merke kjettingen med to like halvdeler. 5m merke orange, så grønn, gul og blå for hver 10m. Ett merke for par tall og to for oddetall. Halvveis, på 60 m er det et rødt merke, og så fortsetter merkingen videre mot 120m i motsatt rekkefølge som den gjorde fra 0m.

Dette gjør at når vi velger å snu kjettingen, altså ha 0 meteren innerst og 120m ytterst ved ankeret, så blir merkingen akkurat den samme. Rullering av kjettingen er hensiktmessig fordi en normalt ikke bruker mer enn ca 60 m når en ankrer. Dermed får vi jevnere slitasje på hele kjettingens lengde, og den vil vare lenger.

Redningsflåta ble resertifisert i fjor, men ikke den automatiske hydrostatiske utløseren. Nå er den kommet på plass. Måtte den aldri komme til anvendelse, som det meste andre av nødutstyr. Det er en betryggelse å vite at om man skulle måtte forlate skuta brått og brutalt for eksemplet ved en kollisjon med et større fartøy, og skuta er på tur ned, så vil flåta automatsik frigjøres og flyte opp. Det samme gjelder også for EPIRBEN.

 

Festemekanismen for flåta er enkel å løse ut med bare fingrene så en ikke lenger trenger kniv for å skjære den løs om man ønsker å frigjøre den manuelt.