2013

Nye fester for både motor og seildrev var anskaffet på forhånd, så det var en enkel jobb for mekanikeren og skifte disse, innimellom tekstmeldingene.

Da vi kjøpte skuta var det 60m 13mm rustfri ankerkjetting om bord. Denne hadde vi erfart var i korteste laget når vi måtte ankre på litt dypere vann, og vi begynte etter hvert å se antydnig til litt korrosjon enkelte plasser.

Det ville bli en utfordringen ble å få plass til mere kjetting om bord. Kjettingkassa var full, men kunne utvides.

Skulle vi dobble lengden på kjettingen med en av samme kaliber, som ville gitt oss en ideel lengde, så ville vi også dobble vekten i baugen, og det var vi ikke interssert i.

 

Løsningen måtte bli å anskaffe såkalt "high tensile" kjetting. Den er sertifisert og kalibrert som løftekjetting og har

derfor svært høy bruddstyrke, samtidig som at metallet er godt motstandsdyktig mot sjø vann når det er varmgalvanisert. Vi brukte mye tid på å finne en Europeisk produsent av slik kjetting, da det meste i våre dager blir produsert i Kina, og blir påstått å ikke å ha samme kvalitet. Vi gidder ikke være de som evt skal finne ut det.

 

Vi fikk etter hvert kontakt med Group Maggi i Italia og de produserer Aqua7 RINO sertifisert kjetting på bestilling.

6 ukers leveringstid og kjettingen stod på trappa. Den nye kjettingen var 120m 10mm DIN766 med en sertifisert bruddstyrke på over 10 tonn. Mer enn dobbelt så mye som den gamle. Selv om kjettingboksen viste seg å akkurat romme 120m kjetting startet problemene med at den tårner seg opp i kassa når ankervinsjen drar den inn, ganske fort. Vi måtte tilslutt korte den ned til 95m for at den skulle legge seg sånn nogen lunde. Dette var vi ikke tilfredse med.

 

Videre så hadde jeg ikke vært i stand til å finne sertifikatet på kjettingen, og reknet med at det hadde kommet bort underveis i frakten. En mail til Sr. Maggi brakte kjapt på det rene at her hadde det skjedd en glipp. De hadde sent oss en Aqua7 kjetting som ikke var behørlig merket og sertifisert, og beklaget så mye.. "Molto Severamente Signore".. vi sender ny kjetting umiddelbart, og selvfølgelig uten kostnader for deg...

Vi ble litt paffe, for et dertil egnet avslag i prisen hadde holdt for oss, men nei da. Da vi kom tilbake fra seilasen på Svalbard stod en kasse med ny kjetting på plass hos Grovfjord båtbyggeri. Denne gangen med stempel og medfølgende sertifikat. Det kalles service...!

 

Nå kan vi ankre på 30m med et scoope, forhold mellom dybde og lengde på kjettingen på 1:4, som er et minimum for å sove godt om natta, eller ned til 15 meters dybde med et scoope på 1:8, noe som trengs om en skulle få kraftig vind. Vi omorgansierte ankeroppsettet om bord og sa "Morna..!!!" til to gamle Bruce anker som vi hadde som reserve. Nå har vi dobbel lengde og styrke på kjettingen i forhold til da vi kjøpte skuta, 55 kg SPADE på baugrulla som primær anker og et 35kg SPADE anker, adskilt og pakket i bunnen av skuta, som reserve. Netto vektøkning i baugen som følge denne reorganiseringen ble beskjede 40 kg, og det kan vi godt leve med.

Den nye 55kg SPADE ankeret "landet" i baugrulla på et annet vis enn det gamle noe som begynte å gå hardt ut over dekksbelegget fremme i baugen. Vi diskuterte litt med sveiseren og

vi ble enige om at å legge på en 8mm plate der anker og kjetting treffer dekket ville gjøre susen. Som sagt så gjort.

Det fine med aluminiumsbåt er at det er bare å dra til med forsterkninger. De sveises fast, blir dønn solide og en slipper noe etterarbeid i form av grunning og lakkering. Aluminiumen står seg godt uten noen behandling som helst. Vi trengte også å få laget festeplate for å få montert en ekstra vinsj for revelinene på masta, og laget port i rekka akter. Enkel match for Alex.

Så gikk turen direkte videre fra Grovfjord til Selfa på Rødskjæret(nord i Tjeldsundet). Her hadde de travel-lift og damen fikk henge i stroppene over helgen. Det ble ei hektisk helg på kapteinen siden skipperen hadde vakt på flystasjonen. Etter som helgen gikk kom det flere båter som skulle opp på land tidlig mandags morgen, så da måtte skuta være klar til å bli satt tilbake i det våte. Hos Selfa kan en få leid det utstyret en måtte mangle for å få gjort arbeidet. Vi hadde bestilt det vi trengte, men det viste seg at det var tomt for blått bunnstoff og da skuta igjen ble satt på vannet var hun svart under, selv om hun egentlig var nypusset og fin. Girene hadde fått sitt oljeskift og propellene ble rensket for rur, polert, fyllt med grease innvending slik at de lett vrir seg til nøytral posisjon når vi seiler, og fikk nye tæresinker.

Det er nå 4 år siden vi anskaffet redningsflåta og dermed tid for resertifisering. Mange lar flåtene leve sitt eget liv i 10 og flere år uten at de får sitt ettersyn.

Forhåpentligvis virker de som de skal den dagen de får bruk for den. Vi synes ikke det er her vi skal spare penger, så vi tok med flåta til Lindrup Martinsen

i Tromsø og her utførte Espen Karlsen en full gjenomgang og resertifisering.

Flåta ble åpnet trinn for trinn, og blåst opp med trykkluft fre en ekstern kompressor. Alt innhold ble sjekket og byttet ut ettersom dato overskridelser ble funnet. Flåten

ble lekasjetestet og gassflasken sjekket at den inneholdt riktig mengde gass, som er en blanding bestående av 1,57 kg Co2 og 0,1kg Nitrogen. Veldig nyttig å få følge

prosessen slik at en vet hva som er om bord, hvor og hvordan det er pakket.

Begge eksos slangene mellom motor og eksospottene begynte å kjennes litt harde, og den på SB side så rett og slett litt miserabel ut.

Den bar nok preg av at den hadde blitt for varm da forrige eier mistet kjølevannet på motoren og kjørte den varm. Motoren ble totaloverhalt like

før vi kjøpte den, men den gamle eksoslangen satt fortsatt på.

Det er trangt å jobbe i motorrommet, og da disse slangene er veldig kraftige og stive, var det en prøvelse både med å få de gamle av, og nye på.

Høsten 2013

Sommeren hadde åpenbart noen behov for nye utbedringer, og sent i høst ble det igjen tid for et besøk hos Grovfjord båtbyggeri. Vi fikk skikk på dieselsirkualsjons systemet på hovedtanken, fikk utvidet ankerkjetting kassa slik at den rommer 120m kjetting på ordentlig vis, og satt stengekraner på slangene på SB motor som leder kølevann til varmtvannstanken. Et par mindre reperasjoner fikk vi også gjort.

Alex gikk i gang med vinkelsliper og sveiseapprat og vips så hadde kjettingkassa fått kul på magen og svelger glatt unna 120m kjetting..

Kong vinter hadde meldt sin ankomst, så vi la turen til Finsnes for å fylle opp dieseltanken. Den svelget unna 1500 liter til kr 9.93 pr liter, så der røyk de julegavene.

OPPGRADERINGER OG

VEDLIKEHOLD 2013

Våren 2013

Ettersom vi hadde flyttet nordover måtte vi se oss om etter andre som kunne bistå i arbeidet med oppjusteringer og vedlikehold.

En dagsetappe syd for oss, litt øst for nordenden av Tjeldsundet ligger Grovfjord Båtbyggeri. Her skulle det være dyktige sveisere og mekanikere som gjorde godt arbeide fikk vi høre. Vi ønsket å få gjort unna en del mindre sveise arbeider og trengte en snekker for å lage nye karmer og hengsle om døra til akterlugaren. Den har i alle år vært en kilde til irritasjon fordi den slår innover i salongen, og dette skulle være grei sak for gutta i Grovfjord.

Utfordringen bestod i å finne treverk som matchet innredningen. Teak var ikke tilgjengelig, så det måtte trikses med eik og beis for å få det til å passe best mulig. Snekker`n i Grovfjord gjorde mange fargeprøver før han ble fornøyd.

Etter at vi bygde om varmesystemet om bord, hadde vi ikke brukt varmevifta (bussvarmeren) under trappa i sallongen, dette ønsket vi å endre på slik at når vi gikk for motor så kunne vi lede kjølevannet fra en av dem via vifta, og dermed få "gratis" varme nede i salongen. Siden SB motor er koblet til varmtvanns tanken, koblet vi BB motor til varmevifta. Jobben bestod i å koble om fra webasto og radiator systemt så her fikk rørleggeren noe å henge fingrene i.

Kraner på inn og utløp montert. Den største utfordringen var å finne vei for slangene med kjølevann, siden det er en solid brann og vanntett vegg mellom motorrom og akterlugaren. Etter en del om og men fant slangene veien frem til vifta og dermed var det klart for å nyte varmen fra BB motor.

Dagtanken ble tømt og mannlokket åpnet slik at jeg kunne få inspisert hvordan det så ut inni. Vi tapper av fra "juret" under med jevne mellomrom, og det er ikke mye grums som kommer. Her har Tyskerne etter mitt syn slurvet med konstruksjonen. Diesel pumpes til dagtanken direkte fra hovedtanken uten noen filtrering i mellom. Riktig nok er det dobbelt filtersett på hver motor, men her kunne man enkelt montert en første barriere.

 

Tanken viser seg å være så godt som fri for grums, men jeg har planer i hodet for en senere modifisering av dieselsystemet slik at dieselen filtreres før den kommer i dagtanken.

Babord motor hadde behov for nye motorfester. Returslangen fra sjøvannskjølingen hadde sklidd av for den forrige eieren, så sjøvann hadde sprutet ned på motorfestet. Nå hadde rusten virkelig fått tak og gummien var i ferd med å slippe. Effekten av å bytte motorfester ga vesentlig mindre vibreasjoner, så det var på høy tid.

Under seilasen hjem fra Svalbard så røyk en sveis på akslingen til auxiliary rudder på vindroret. Alex tok utfordringen og lagde en forsterkning på akslingen og sveiset det hele sammen igjen.

SB motor fikk montert stengekraner på kjølevannet som går til varmtvanns tanken. De står alltid åpne, men det er greit å ha muligheten til å stenge av om en skulle være uheldig å få en lekasje på systemet, slik at en sikrer kjølinga på motoren.

 

Under oppryddingen etter Svalbardturen oppdaget kapteinen plutselig en blindplugg som satt over en tanktilkobling helt forut på dieseltanken som vi ikke hadde vært klar over før. Det sies at det minst går 5 år, før man kjenner alle kroker og kriker i en båt på denne størrelsen.

Nå bød anledningen seg til å få bedret sirkulasjon på dieselen i hovedtanken ved at det ble lagt en slange (armert hydraulikkslange) fra returen på sirkulasjonspumpa og frem til tanktilkoblingen. Filteret som satt i det "gamle" systemet er byttet med et racor 500 filtersystem slik at vi har de samme filterene her som i motorrommet.

Impellerene til sjøvannpumpene må skiftes hvert år. Det kan være litt plundrete, siden det ofte er trangt å komme til med verktøy. Speedseal har laget et system med solide skruer hvor en får godt grep med fingrene og hvor man ikke skal bruke verktøy for å skru til skruene. Systemet høster god omtale, så vi byttet ut våre gamle lokk og ihjelslitte skruer.

Lokket er spesial designet for at belastningen på impelleren reduseres og at den skal tåle tørrkjøring dobbelt så lenge som vanlig, om man skulle være uheldig å få blokkert vanninntaket. Så langt virker systemet lovende, og det er ihvertfall mye enklere å åpne lokket og komme til impelleren, siden man ikke trenger verktøy for å få av lokket.

Kranen til vasken i byssa begynte å bli veldig slarkete, og måtte skiftes. Hele beslaget måtte ut, og som vanlig i båt var det ekstremt trangt å nå

festeskruene, men etter mye pes kom beslaget ut.Ny krane ble montert. Vi satte også på et kullfilter på håndpumpa til ferskvannet som vi bruker når vi skal pumpe opp drikkevann fra vanntanken. Drikkevannet fikk vi testet hos SenjaLab før sommeren og resultatet var meget bra, men greit med et kullfilter sånn i alle tilfelle.

Vi fikk lånt oss et fiberoptisk flexi-scoop, og fikk dermed sjekket ut hvordan tilstanden var i vanntanken og i de områdene som ligger slik til bak og under innredningen at vi ikke ellers kommer til dem, uten å måtte rive ut deler av den. Det var betrygende å konstantere at vi ikke fant noe vi ikke ville finne, for å si den sånn.

 

Dieseltanken har et stort mannlokk lett tilgjengelig,så der fikk vi åpnet og inspisert. Både vann og dieseltankene har indre kammer som hindrer at væska blir liggende å skvalpe voldsomt når tanken gradvis tømmes.

Så var det å rigge opp stativ og preseningtrekk over kalesjen for å spare den for tyngen av snøen og blafring i vinden gjennom vinteren

...og slik så det ut dagen etter