Anchor

 

 

Anchor

Rykk demper eller også kalt "Snubber" er utrolig viktig og sikrer god nattesøvn. Først og fremst fordi den tar bort det meste av den rykkingen som skuta vil påføre ankeret når kjettingen strammes helt opp i kraftig vind.Baugrullene er solide og intergret i selve baugen. Det gir enorm styrke. Den venstre rulla er også der vi fester baugspydet når det brukes.

Vi bruker en kjettingkrok som fester snubberen til kjettingen, og gir så rikelig ut på kjettingen til snubberen tar all belastning og kjettingen henger i en bue med god slakke. Vi har to baugruller så snubberen går i den kjettingen ikke går for å unngå at de låser seg i hvernadre om det blir mye vindpress. Det har hendt ved at par anledninger at vi har strevd med å få ut mere kjetting når forholden har frisket på.

Begge rullene har kraftige bolter som hindre snubber og kjetting å hoppe ut av bugrulla om det sjøer veldig mye. Det skaper ofte store skader om det får skje.

Når det blåser kuling vil ankerkjettingen rette seg ut på grunn av vindpresset i skute og rigg. Ligger man da utsatt til med mye sjø hvor baugen hiver mye på seg, så vil disse bevegelsene forplante seg nedover kjettingen direkte på ankeret. En fleksibel snubber vil dempe disse rykkene på ankeret. Vi bruker 15 meter 14mm polyester tau med en gummi demper.

 

Muligheten til å spyle ankeret rent for gjørme og leire er ubeskrivelig lettvint. Krane fra deckwash pump sitter i baugrommet og med myk og elastisk slange når vi over lett hele fordekket. I mange tilfeller kan man la ankeret henge like under overfalten mens man begynner å gå, og dermed få det vasket rent, men når det er litt sjø er ikke det en uproblematisk måte å gjøre det på for ankeret vil da banke å slå mot baugen.

2014

Vi seilte fortsatt med 30 kg Bruce som reserveanker. Etter ombyggingen av kjettingkassa tok det uforholdsmessig mye plass fremme i baugrommet. Vi besluttet derfor å skaffe et Spade anker på 55kg som nytt hovedanker, og demontere og stue det førse 35 kg Spade ankeret som reserve. Her har Spade en kjempefordel, fordi det lar seg adskille i to deler som gjør det mye enklere å stue.

Etter omorganiseringen har vi nå dobbel lengde og styrke på kjettingen i forhold til da vi kjøpte skuta, 55 kg SPADE på baugrulla som primær anker og et 35kg SPADE anker, adskilt og pakket i bunnen av skuta, som reserve. Netto vektøkning i baugen som følge denne reorganiseringen ble på 40 kg, men det kan vi godt leve med. (skuta veier tross alt 20 tonn fullt oppfyllt).

 

Nå kan vi ankre på 30m med et scoope, forhold mellom dybde og lengde på kjettingen på 1:4, som er et minimum for å sove godt om natta, eller på 15 meters dybde med et scoope på 1:8 skulle en få kraftig vind.

Den nye 55kg SPADE ankeret "landet" i baugrulla på et annet vis enn det gamle noe som begynte å gå hardt ut over dekksbelegget fremme i baugen. Vi diskuterte litt med sveiseren og vi ble enige om at å legge på en 8mm plate der anker og kjetting treffer dekket ville gjøre susen. Som sagt så gjort.Det fine med aluminiumsbåt er at det er bare å dra til med forsterkninger. De sveises fast, blir dønn solide og en slipper noe etterarbeid i form av grunning og lakkering. Aluminiumen står seg godt uten noen behandling som helst.

Ankerkjettingen er festet til bunnen av kjettinkassa med et tau som er langt nok til at det kommer ut og opp på dekk. Skulle vi få problemer under en ankring og må etterlate anker og kjetting er det enkelt gjort ved å gi ut alt og så kutte tauet oppe på dekk.

Kjettingkassen har vanntett luke som er stor nok til at en kommer ordentlig inn og kan rengjøre eller hva som måtte behøves. Det er to dreneringer i hvert hjørne i bunnen slik at det ikke samler seg vann i bunnen av kassa.

2013

Vi erfarte at 60m kjetting var i korteste laget når vi måtte ankre på litt dypere vann, samtidig som vi kunne se antydnig til litt korrosjon enkelte plasser. Generelt så advares det mot rustfri ankerkjetting fordi korrosjon ofte skjer innenfra, i motsetning til galvanisert kjetting som ruster utenfra.

Det ville bli en utfordring å få plass til mere kjetting om bord. Kjettingkassa var full, men kunne utvides. Videre ville vekten av mer kjetting ha mye å si for hvordan skuta går i tung sjø. Skulle vi dobble lengden på kjettingen med en av samme kaliber, som ville gitt oss en ideel lengde, så ville vi også dobble vekten i baugen, og det var vi ikke interssert i.

 

Løsningen måtte bli å anskaffe såkalt "high tensile" kjetting. Den er sertifisert og kalibrert som løftekjetting og har

derfor svært høy bruddstyrke, samtidig som at metallet er godt motstandsdyktig mot sjøvann når det er varmgalvanisert. Vi brukte mye tid på å finne en Europeisk produsent av slik kjetting, da det meste i våre dager blir produsert i Kina, er rimelig, men blir påstått å ikke å ha samme kvalitet. Vi gidder ikke være de som evt skal finne ut det.

 

Vi fikk etter hvert kontakt med Group Maggi i Italia og de produserer Aqua7 RINO sertifisert kjetting på bestilling.

6 ukers leveringstid og kjettingen stod på trappa hjemme. Den nye kjettingen var 120m 10mm DIN766 med en sertifisert bruddstyrke på over 10 tonn. Mer enn dobbelt så mye som den gamle. Selv om kjettingboksen viste seg å akkurat romme 120m kjetting startet problemene med at den tårner seg opp i kassa når ankervinsjen drar den inn. Vi måtte tilslutt korte den ned til 95m for at den skulle legge seg sånn nogen lunde. Dette var vi ikke tilfredse med.

Videre så hadde jeg ikke vært i stand til å finne sertifikatet på kjettingen, og reknet med at det hadde kommet bort underveis i frakten. En mail til Sr. Maggi brakte kjapt på det rene at her hadde det skjedd en glipp. De hadde sent oss en Aqua7 kjetting som ikke var behørlig merket og sertifisert, og beklaget så mye.. "Molto Severamente Signore".. vi sender ny kjetting umiddelbart, og selvfølgelig uten kostnader for deg...

Vi ble litt paffe, for et dertil egnet avslag i prisen hadde holdt for oss, men nei da. Da vi kom tilbake fra seilasen på Svalbard stod en kasse med ny kjetting på plass hos Grovfjord båtbyggeri. Denne gangen med stempel og medfølgende sertifikat. Imponerende service...!

Kjettingen er stemplet med Rino type og serinummer og behørlig sertifikat. Endestykkene har samme bruddstyrke som kjettingen og er grovt overdimmensjonert på siden mot ankeret for å tåle mye slitasje.

Kjettingen er festet til bunnen inne i kjettingkassa med en tamp som er langt nok til at den kommer ut og opp på dekk. Skulle vi få problemer under en ankring og må etterlate anker og kjetting, er det enkelt gjort ved å gi ut alt og så kutte tauet oppe på dekk.

Det blir ikke noe søl fra kjettingen i baugrommet for kassa har vanntett luke som er stor nok til at en kommer ordentlig inn og kan rengjøre eller hva som måtte behøves. Det er to dreneringer i hvert hjørne i bunnen slik at det ikke samler seg vann i bunnen av kassa.

På bildet til venstre sees Easy-Roll ekstra ankerfortøyning. 120m 8 tonns web-bånd. Rulla kan enkelt løftes opp på dekk og festes til baugrekka eller grannybaren slik at det er enkelt å få båndet ut eller på rulla.

En annen viktig sak var å få satt på lengdemerker på ankerkjettingen. Vi må ha kontroll på hvor mye kjetting som til enhver tid er ute. Med 120m kjetting ville det lett bli mange forskjellige merkekombinasjoner, når vi skal merke hver 10 meter, så vi besluttet å merke kjettingen som to like halvdeler. 5m merke orange, så grønn, gul og blå for hver 10m. Ett merke for partall og to for oddetall (en aldri så liten brainfart siden to er partall). Halvveis, på 60 m er det et rødt merke, og så fortsetter merkingen videre mot 120m i motsatt rekkefølge som den gjorde fra 0m.

 

Det vil være aktuelt å snu kjettinegn etter nonn år for å jeven ut slitasjen, fordi en ikke bruker mer enn ca 60-70 m når en ankrer til vanlig, altså ha 0 meteren innerst og 120m ytterst ved ankeret, men merkingen blir lik slik den er nå. Dermed får vi jevnere slitasje på hele kjettingens lengde, og den vil vare lenger før den må regalvaniseres.

2012

Det var ingen separat lås på ankerkjetingen annet enn at den belastet ankervinsjen når ankeret er oppe. Likeledes så vil belastningen gå direkte på vinsjen om kroken på snubberen skulle løsne fra kjettingen når vi ligger for anker. Generelt er det ikke heldig at det er belastning på ankervinsjen hele tiden. Akslingen i vinsjen vil under konstant belastning slite unødvendig mye på lagrene og det kan lett oppstå inntrening av vann i lagrene, noe som igjen medfører korrosjon og behov for tidlig utskifting.

Solid kjettinglås i rustfritt stål kunne skaffes fra Lewmar, men var svinedyr. Arild hos BKW fikk se et bilde av den, og svingte seg rundt å laget en minst like solid utgave i aluminium, sveiset fast på dekket. Dønn solid.

2009

Dette var Gydas originale organisering av anker og baugrekke, eller mangel på sådan. Første eier mente at rekke i baugen var til heft når man skulle entre til og fra skuta, og det kan så være, men vi var ikke overbevist om sikkerheten for den som må jobbe i baugen når det sjøer. Da vi kjøpte skuta var anker utrustningen 60m 13mm rustfri kjetting, King Kong svivel og et 37kg CQR som hovedanker. Reserveanker var 30 kg Bruce.

 

Vi besluttet å få laget baugrekke og er svært tilfreds med resultatet. Den gir trygghet selv om det sjøer mye.

Etterhvert erfarte vi at CQR ankeret var upålitelig og raskt løsnet når vindretningen dreide. Vi kunne også lese mange beretninger om seilere som hadde dårlig erfaring med denne type anker. Vi kjente sterkt på at tilliten til dette ankeret ikke var tilstede, og vi besluttet å bytte. De moderne typene som Rockna og Spade kom veldig godt ut av forskjellige tester så valget falt til slutt på Spade.

En utfordring med Spade ankeret er at den krumme stokken gjør at ankeret ikke passer like godt på baugrulla. Det var litt fem og tilbake før vi fant en brukbar måte å sikre ankeret når det lå i rulla. Vi endte med å lage hull i stokken slik at vi kunne sette en låsebolt i baugrulle beslaget. Dette er laget som en del av baugen så det tåler uendelig mye. Ankerstokken ble forsterket og galvanisert der hullet ble laget.

Forbedret holdevne var påtakelig stor etter at vi byttet. Spade ankeret store fordel er at det setter seg igjen umiddelbart om det blir revet løs på grunn av vindskifte. Formen gjør at tuppen, som også har største del av tynden på grunn av innsmeltet bly, blir liggende med spissen ned og umiddelbart begynner å grave seg ned. Vi har aldri opplevd å dregge etter at Spade anker kom ombord.