NEWS

Oppjusteringer, endringer og fortløpende vedlikehold av utstyr og skute:

2015

Plutselig sa dagdoen takk for seg. Vi var på slutten av Svalbardturen sommer 2014. Fra den ene skvetten til den andre så var det bom stopp. Nyttet ikke samme hva vi gjorde. Vi har 2 toaletter ombord så ingen krise, men ting må jo være i orden. Etter noen uker grubling og gruing var det ingen annen utvei, hele innredningen måtte demonteres for å komme til utløpsslangen. Den var og ble tett.

 

Så snart innredningen var borte var det en enkel sak å bytte slange, og i samme åndedrag ble pumpedelen på toalettet byttet. Vi hadde lenge slitt med å få bukt med en lekasje på pumpeakslingen, og på tross av flere forsøk på å bytte simring ble den ikke bra. Rheinstrom Pumpenfabrik som hadde levert toalettene skaffet raskt ny pumpe.

Mye arbeid men samtid fikk vi oversikt over en av de siste uoppdagede rom ombord.

Den nye doen fungerer som smør. Det er virkelig en forskjell på Jabsco´s billige toaletter og Rheinstrom.. Man kjenner umiddelbart at man er på en klassedo når man slipper rompa nedpå en Rheinstrom.

Utpumpingen går som en lek.

Det må selvfølgelig bemerkes at er man trengende, så er man trengende, Rheinstrom eller ikke :-)

 

Rheinstrom doen går rake veien ut i havet, så derfor brukes den bare til bimmelimm når vi ligger i havn. Ellers er det en god plass og sitte på når man er på havet.

I havn bruker vi Jabsco elektriske do som står fremme i rederlugarens bad. Den mellomlagrer godsakene i en 100l septiktank som tømmes når vi er ute av havn.

Jeg måtte jobbe masse ekstra for å bidra til at vår nye base på Evenes kom i orden, så besøkene ombord ble ikke så hyppige som ønsket. Etter en lengre kuldepriode skulle motorer og webasto varmkjøres. Styrbord motor startet med et BOOOM før det ble frieksos lyd og det var åpenbart at noe var galt. Vannet i lyddemperen hadde frosset (ikke på bb motor??) så når motoren startet ble trykket så stort at potta blåste av koblingstussen. Forsåvidt ingen annen skade skjedd enn at det ble en jobb å få det hele montert sammen igjen.

I samme forbindelse ble eksosbendene sjekket grundig. Yanmar servicebok sier at disse bør skiftes hvert 4 år. Våre var for alt vi visste 15 år, så det var greit å få kontroll på tilstand ved å bytte begge.

Mye jobb å hekte av eksosslangen. Den er armert og derfor ganske så uhåndterlig. Siden den også er kort er den ekstra stiv. Bakerst i et trangt motorrom kjenner man at den myke ungdomen har forlatt kroppen, men etter mye okk og stønn er begge bendene på plass.

 

Gammelt bend øverst. Mange beskriver at bendene er like gode selv etter 10 års drift, sånn så det også ut med våre, men vi tenker at da var vi heldige som rakk og skifte før problemene meldte seg. Største faren er at det tærer hull i det indre rørert slik at sjøvann, som dusjes over varm eksos på tur ut av motoren, i stedet tar veien inn på toppen av motoren, noe som lett fører til motorhavari. Nå er begge bend nye og velfungerende.

 

Vi har kjøpt det siste av Yanmar deler hos Vestfold elektro-diesel og er godt fornøyd med service og leveringstider.

Det var antydning litt rust utvendig, men det var bare et veldig tynt lag. Inni så de til synelatende helt fine ut, så det betyr vel bare at vi byttet i rett tid. På ny fikk vi oversikt over detaljer som må være i orden. Ikke så mye arbeid heller om en ser bort i fra gjenstridige eksosslanger, og trange arbeidsforhold. Nok et tiltak som gir trygghet for at ting er i orden og fungerer.

Atter er damen på det tørre hos Selfa Arctic AS på Rødsjær. Igjen er det vårpuss og "noe" som må mekkes. Her er gjøres det service på alle slags båter så de står ikke fast om det skulle dukke opp en utfordring her..

 

Redningsselskapet har hatt alle sine båter i Skomværklassen innom her i år.. Betryggende for oss andre når disse gutta får ta jobben for proffene.

Vi har besluttet å bytte vindgenerator til "Super wind", og vi måtte få laget nytt feste. Det ble etterhvert en æressak for den polske sveiseren, så etter litt om og men laget han et bedre feste enn vi hadde turt håpe på... rustfritt stål så nensomt og lekkert at vi bare kunne takke og bukke...

Stopp bryter til vindgenerator, spenningsregulator og dumpingmotstand. Helt til høyre spenningsregulator for Watt&Sea slepegeneratoren. Nå har vi alt samlet og alle kabler er riktig dimmensjonert og ført sammen slik at det gir god oversikt.

 

Hvorfor bytter vi ut en fungerende vindgenerator? Vel, vi var vel egentlig ikke helt fornøyd og med en innebygget spenningsregulator betyr det feite kabler hele veien frem fra generatoren til batteriene. Med Superwind har vi fått en vindgenerator som har separat spenningsregulator og en solid dumping motstand som gjør at den kan jobbe uansett belastning, selv om batteriet er fulladet. Altså bedre lading og bedre beskyttelse av hele det elektriske systemet, dessuten har den vist seg å være svært stille såvel ute i cockpit som ombord ellers. Dette erfarte kapteinen på Atlanterhavskryssingen med "Steev Cooling" i 2012, og ble overbevist om hvilken vindgenerator damen skulle få når anledningen bød seg.

 

Ellers var det vanlig vår puss med bunnsmøring, skifte av zinker, skifte av girolje på seildrevene, generelt puss og stell. Blanke og fine propeller med nye zinker.

En dag kom vi over en "Isotemp" varmtvannstank med tilkoblinger for 2 varmekilder, feks 2 motorer eller som i vårt tilfelle en motor og Webastoen. Vi beslutte å bytte ut den gamle, men ellers så velfungenrende tanken. Kapasitetsmessig er de like store, 40 liter, men nå får vi altså vamt vann hver gang Webastoen kjøres. I praksis betyr dette at vi ikke lenger trenger å kjøre i gang den ene motoren for å få varmt vann når vi ligger for anker, noe som vil spare unødig tomgangskjøring som er skadelig for motoren i det lange løp.

Vi ønsket å gjøre fuel polish systemet vårt mere robust. Her hjemme får vi alltid diesel av god kvalitet, men dersom en må bunkre på avsidesliggende plasser er det slett ikke sikkert at kvaliteten behøver å være like bra. Det er selvfølgelig en fordel å ha så stor tank som vi har, (2000 liter) for da er det litt enklere å sikre seg at en kan fylle på plasser med godt omløp på dieselen, men skal man seile langt vil man før eller senere måtte bunkre på små plasser.

 

Vann og partikkelseparatoren på Filter-Boss anlegget er ikke veldig stor. Det sirkulerer ca 600 liter i timen, så skulle vi få skikkelig dårlig diesel vil den og filteret bli i minste laget. Vi har derfor montert en MLS Fuel Purifier som sitter før

Filter-Boss´en som et grovfilter og renser unna med større kapasitet. Den skal i følge produsenten ta unna alt vann og 95% av alle partikler. Dessuten har det ingen filter som kan tette seg og må skiftes, så den er alltid klar til bruk, etter å ha blitt drenert. Det som slipper forbi MLS´en, møter separatoren og Racor 500 30 micron filter i Filter-Boss´en.