Prins Karls Forland

Prins Karls Forland

Følg linkene fra venstre mot høyre så ser du hvordan turen forløp

Prins Carl Forland var noe vi hadde gledet oss til. Spesielt siden det også er en liten flokk med hvalross som jevnlig holder til på Poolepynten. Dette er en stor landtunge

som strekker seg ut i sundet fra Austflya som ligger mellom Prins Carl Forland på vestsiden, og Spitsbergen i øst. På enkelte kart står den benevnt som Pricepynten. Sundet i

mellom heter Forlandsundet. Vi lå i Trygghamna etter å ha vært i Longyearbyen, og det var sol og fint vær på morgenen. Vi motrer utover og rundet forbi Alkhornet som er et

kjent landemerke i Isfjorden.

Den karakteristiske trekanten av loddrett fjellside er det berømte Alkhornet. På NRK har det flere ganger blitt vist program fra dramatikken som utspiller

seg her hver sommer når Alkekonge kyllinger kaster seg ut fra den stupbratte fjellsiden og glideflyr ned, forhåpentligvis, til sjøen. Misser de, ender de i urda

nedenfor og da som regel i kjeften på en sulten Polarrev.

Etter Alkhornet var passert hadde vi god bør vestover forbi Wilkinsbukta, men i det vi nærmet oss Daumannodden døde vinden og vi møtte havtåka.

Igjen var det radaren som bidro til sikker navigasjon. For motor svingte vi etter hvert nordover i Forlandsundet. Humøret om bord dalte i takt med tiden

som gikk og vi nærmet oss Poolepynten, uten å se noen ting. Vi hadde håp å få se hvalross, om vi var heldige, men da måtte tåka lette først.

Det "dumme" med havtåka er at den bare er 10-30m tykk, over kan det være knall blå himmel og sol. Av og til var det som om det lysnet til litt, men så la den

seg tung og grå nedpå sjøen igjen. Så med ett, som om vi kjørte igjennom en vegg, var vi ute av det, og der rett forut lå pynten med Sysselmannhytta og sjømerket

badet i sol. Flaks..! sa Severin Suveren.

Sannelig lå det ikke en flokk hvalross der også. Fantastisk..! Vi skled sakte forbi så nære land vi kom, og svingte inn i bukta på nordvest siden av pynten.

Der ankret vi opp og fikk satt gummien på vannet. Dette var spennende. Var det hvalross der, kunne det like godt komme en bjørn forbi også, så Gunner´n

ble ladet. Vi snek oss frem mot pynten, usikre på hvordan dyrene ville reagere om de fikk ferten av oss.

Men her var det umulig å komme uanmeldt. Rødnebbternene hadde reir på stranda, og de lagde et h... leven om vi kom dem for nærme. Hyl og skrik og stupboming.

Særlig smarte var de ikke, så bare vi holdt en pinne eller som i dette tilfellet Gunner til værs, så gikk de til angrep på den i stedet. Hakker alltid på det høyeste punktet.

Slet seg ut til ingen nytte den fjærkledde stakkaren, mens den hylte og skreik. Med slikt leven og varsling om ubudne gjester hadde nok hvalrossene forduftet for lengst...?

Særlig om de gutta brydde seg. Overhodet ikke. Der gikk det i snork, rap, promp og fis. For en gjeng... Dette er bare hanner, så de er ikke agressive om en ikke

kommer for nærme og forstyrrer dem. I motsetning til flokken som bor fast oppe på Moffen, en av de nordligste øyene på Svalbard. Den består på denne tiden av

året bare av mødre med unger og de kan være svært biske om en kommer for nær ungen. Derfor er det fedselsforbud der frem til i slutten av august. Det er ikke

en gang tilatt å seile nærmere øya enn 300m. Nei da er dette mye bedre. Sol og vakker natur, men en gjeng snorkene hvalrossgubber som strandløver.

Så lenge vi bevegde oss rolig brydde de seg overhodet ikke med at vi var der, men det var helt tydelig at de fulgte med og holdt øye med oss. Etter hvert kom vi

ganske så nære, men holdt behørlig avstand for de kan visstnok være kjappe i vendingen om det trengs. Fascinerende skapninger.

Denne hadde kanskje vært ute i hardt vær? Eller kanskje var det gammelt dyr? Karen under var en av de største, og den som tydeligvis dominerte

i flokken. Han kom opp fra sjøen mens vi stod der.

Vi hadde et par flotte timer på stranda med disse fasinerende dyrene. På bildet over ser vi tydelig hvordan havtåka ligger skarpt avgrenset.

Heldigvis for oss lå den i ro.

Hele strandlinja her ute på pynten er overstrødd med drivtømmer.

Det lakket mot kveld og vi hadde hørt at Dahlbreebukta på andre siden skulle være flott å ankre opp i, så vi dro tilbake til skuta og satte over

Forlandsundet mot Dahlbrebukta. Her hadde breen trukket seg tilbake og laget ei fin lagune. Imidlertid var bunnen dekket med kraftig tare,

og her opplevde vi den eneste gangen at vi måtte gjøre to forsøk på å få satt ankeret ordentlig fast. SPADE ankeret fungerer normalt meget bra og vi er

svært tilfredse med det, men når det fylles slik med tare, er det nesten umulig å få feste uansett hvilket anker man har.

På andre forsøket fikk vi satt ankeret godt fast og dette var virkelig et flott sted å ligge.

Ingen ting å si på omgivelsene for en natta tannpuss

Så kom tåka sigende, men vi håpte det beste for neste dag for da var målet Kongsfjorden og Ny-Ålesund.

Neste morgen lå tåka tjukk og grå. For å komme til Kongsfjorden måtte vi fortsette nordover i Forlandsundet og passere Forlandsrevet,

et grunneparti med bare 3-4m dyde på det minste i leden og godt merkbar strøm. Der gjaldt det å ha gode og riktige peilinger på overett merkene

om en skulle unngå grunnstøting.

Igjen måtte raderen gjøre jobben, og fra vi lurte oss ut mellom isen som lå inne i Dahlbrebukta, breen hadde kalvet i løpet av natta, og hele veien til like

før vi nådde Ny-Ålesund var vi i en grå verden uten å se noen verdens ting.

Her er plotteren satt opp med todelt bilde, kart til venstre og radar til høyre. De to bildene blir litt fordreid i forhold til hverandre da kartet er satt med "Nord opp",

mens radaren viser "Heading opp". Trekanten med navnet "Eltanin" er et AIS merke (Automatisk Identifikasjons System) på en båt som befinner seg bak oss.

Dette er et meget godt hjelpemiddel til å holde oversikt over annen trafikk rundt oss, og ikke minst at de som har tilsvarende utstyr, ser oss.

 

Vi pratet med en Polsk seilbåt som skulle forbi Forlandsrevet samtidig med oss, men nordfra, og avklarte hvem gikk på hvems side, men selv om de

etter radaren å dømme bare var knappe 100 m unna, var det ikke mulig å se dem. God radar er helt avgjørende i disse farvannene.

I det vi runder Kongsfjordnesset og setter kursen innover Kongsfjorden kommer det masse ekko på radaren som viser at det ligger is i fjorden, mye is.

Så, i det vi bare har 10-15 minutter igjen til vi er fremme letter tåka og vi kan skimte Ny-Ålesund fremme over styrbord baug.

Se flere bilder fra Forlandet her:

http://bilder.gyda.biz/#!album-7